Norge etter 1814 er en fattig utkant med en minimal danskspråklig elite og en radikal forfatning. Snart har landet også en ditto Dikter. Ingen norsk forfatter noensinne har gitt kjøtt og blod til forestillingen avantgardist som Henrik Arnold Wergeland (1808-1845). Han bryter kunstneriske og sosiale grenser og konvensjoner, endevender og kombinerer overleverte litterære sjangrer, anvender forhåndenværende materiale, skaper det om og bruker alt i sitt eget prosjekt. Og hans prosjekt er ikke bare å skape mesterverk; fornyelsen av norsk litteratur er bare en av mange aktiviteter som alle sikter mot å skape et nytt menneske og en ny nasjon, en ny menneske(lig)het.