Asbjørn Aarnes viser at Snorre Sturlasons poetikk er en forløper og inspirasjonskilde for romantikken, som er den siste av de store samlende hovedepoker i europeisk litteratur.

Det norrøne innslaget i alle nasjonale versjoner av romantikken har sin hovedkilde i Snorres Edda, som ble gjort tilgjengelig for et større europeisk publikum gjennom sveitseren Paul-Henri Mallets franske oversettelse fra 1756. På grunn av sin betydning for romantikken kan Snorres verk betraktes som en av hjørnestenene under moderne vestlig bokkultur, på linje med de to andre hovedkilder: Det gamle testamentet, som ble kalt jødenes nasjonalepos, og Homers verk som innledning til den gresk-romerske antikkens litteratur.

Aarnes' annen problemstilling gjelder tolkningen av mytene. I det gjengse bildet av norrønt livssyn settes gjerne styrken, makten og æren i høysetet. Men i Snorres Edda finnes situasjoner og skjebner som peker i motsatt retning mot avmakt, nederlag og det lilles forrang, den kritiske detalj som forstyrrer eller gjenoppretter en prekær kosmisk likevekt.