Jeg vil skrive om dette:
Om Ole Johan og Bjørnar, og om deres far. Om stemmen hans, og om snadden hans og hemmeligheten.
Jeg vil skrive om den tunge, våte isen en ettermiddag i februar på Krohnsminde idrettsplass, og om jubelen lenge før det, mer enn ett år før, jubelen mot flomlysene i desembermørket. Jeg vil skrive om Bjørnars glade latter, om støvleskøytene og ulykken, og om det som hendte etterpå: Om Ole Johans skyldfølelse og nesten grenseløse sorg.
Jeg vil skrive om Laila og Skomakerfruen, om Goggen og Siggen, og om Ole Johan og Bjørnars mor. Også om Stjernetyderen vil jeg skrive, og om den lysende postvognens langsomme fjellferd gjennom natten. Jeg vil skrive om Ole Johans drømmer, og om havet vest for Azorene.
Og så vil jeg prøve å beskrive regnet, det stadige regnet i min barndoms by.

Stig Holmås

Regn er en varm og poetisk roman om en prøvet familie. Det er en beretning om uskyld og katastrofe, om knuste drømmer, forsiktig håp og en enarmet skøyteløper - og det er en beretning om to brødres kjærlighet og vennskap i en by der det nesten alltid regner.