I vår kultur legges det vekt på den enkeltes fremgang og lykke. Før var medfølelse og omsorg et ideal. Det ble sett på som et tegn på menneskelig modenhet å kunne flytte fokus bort fra sin egen selvtilfredsstillelse, og over på andre. Hva var det egentlig som skjedde? Hvor har medfølelsen, omsorgen og samtalen om de gode handlingene tatt veien? Hva har hendt med vårt behov for å gi - snarere enne å få?

Owe Wickström tar utgangspunkt i Sonja, kvinnen som tar hånd om morderen i Dostojevskijs roman Forbrytelse og straff. Hun blir et bilde på det gode i menneskene. I lesningen ser forfatteren en motkraft til forenkling og ensretting, og hvordan følelsen for det gode hos mennesket kan skilles ut og utviskes. Til slutt får vi også råd om å lage et eget husapotek med bøker, og forfatteren deler sjenrøst med oss av sine egne favorittmedisiner.