Fyrsten er fremdeles bibelen i realpolitikken, lest av politikere, ideologer og strateger innenfor næringslivets eller ledelsesfilosofien som den ultimate guiden for å tilegne seg og håndheve makt.

Fyrsten er en lærebok i ledelse og statsmannskunst, skrevet for å forklare hvordan en leder kan gjenopprette en tilstand av sivilisert orden gjennom bruk av alle nødvendige midler. Boken er bygget opp som en tale til en kommende fryste og fremstår som en praktisk håndbok for ledere i maktbruk, og som en filosofisk drøfting av begrepet makt. Med sine uttalte mål om å diskutere tingene slik de virkelig er, og ikke nøye seg med å diskutere idealer har Machiavelli blitt stående som realpolitikkens far, beundret og omdiskutert.

Ifølge Machiavelli er fysisk vold all makts opphav, og enhver statsgrunnlegger har til syvende og sist kun ett middel til rådighet, nemlig vold. Uttrykket om at målet helliger midlene er hentet ut fra debatten omkring Fyrsten. Grunnen til at det er slik, mener Machiavelli er at menneskenaturen er korrumpert og i elendig forfatning, og at samfunnet trenger en sterk leder for å skape orden. Han avviste sammenhengen mellom politikk og etiske prinsipper.

Machiavellis tilnærming til makt er like aktuell i dag som på 1500-tallet, selv om hans tanker om temaet er blitt kritisert for å være kyniske. Han er helt klar på at en makthaver har rett til å bruke alle midler i statens interesse, men dette forutsetter en uklanderlig personlig moral og at statens interesser og fyrstens personlige interesser på holdes skarpt atskilt.

Boken har et nytt forord skrevet av Trond Berg Eriksen.

"Suksess er maktens eneste målestokk". Trond Berg Eriksen i forordet.

Niccoló Machiavelli (1469-1527) var en italiensk forfatter, statsmann, diplomat og filosof. Han levde i Firenze i renessansen og var en av denne periodens mest sentrale personligheter. Hans samtid var preget av politisk uro og menneskelig drama, med stadige kriger og bystatene sto for fall. Mot denne bakgrunn utviklet Machiavelli sin politiske filosofi.