Elleve år (1934) inneholder Sigrid Undsets barndomserindringer fra oppveksten i Kristiania. Her kaller fortelleren seg selv for Ingvild, og betydningen av det navnevalget har å gjøre med at hun i boken demonstrerer sin kjærlighet til faren, arkeologen Ingvald Undset, som ble syk og døde på den tiden hun skriver om. Selve byen blir sett og sanset gjennom den erindrende forfatterens barneøyne, og de voksnes problemer blir forstått og formidlet på det modne barnets vis. Men her er også vide rom for landskap, barnelek og bekymringsløs livsglede.

Tolv år (skrevet på 1940-tallet, utgitt 1998) er en fortsettelse av Elleve år. Vi får høre mer om foreldrenes samliv, og sommerferien i København og i Kalundborg kommer med før Ingvild beretter livfullt om skoledagene på Ragna Nielsens skole. Her slutter historien, midt i en setning. Manuskriptet til denne beretningen ble funnet blant etterlatte papirer på loftet i Sigrid Undsets hus på Lillehammer, Bjerkebæk.