Å fortelle er å forstå hva et annet menneske er. Jeg tenker på all den sødmen som har tørket bort, latteren ingen har hørt, tårene ingen har sett, dybden i avgrunnen ingen kjenner. Jeg tenker på alt som har gått tapt. Alt det vakre og de lange skyggene som alltid følger en kvinnes spor.

Norge er kanskje verdens best land å bo i for mange, men ikke for alle. Kan vi godta en norsk asylpolitikk som bryter med Barnekonvensjonen? Hvilke historier bærer gatejentene i hovedstaden? Hva skjer med mennesker som ikke blir sett? Hva slags konsekvenser har politikken om den ikke er i stand til å omsette nestekjærlighet? Margreth Ohlin skriver med oppriktighet, presisjon og innlevelse om hvilke fortellinger som blir stående igjen etter oss. Og om det som ikke blir fortalt.

Tekstene i boka er hentet fra Margreth Ohlins lørdagsspalte i Dagbaldet 2005-2007.