«DE GIKK UT AV RESTAURANTEN; nok en gang hadde det bare vært snakk om Xavière; alle de stundene de ikke tilbrakte sammen med henne, snakket de om henne, det ble en besettelse. Francoise så trist på Pierre; han hadde ikke stilt noen spørsmål, han var fullstendig likegyldig overfor alt det Francoise kunne ha tenkt i løpet av dagen; var det bare av høflighet han lyttet til henne med et interessert uttrykk? Hun trykket armen sin inntil hans for i det minste å bevare en kontakt med ham.»

I Gjesten møter vi et frisinnet kjærestepar. En tredje kvinne, den unge Xavière, blir parets nære venninne. Snart oppstår et trekantforhold - og en like delikat firkant. Dette er et rystende kjærlighetsdrama og en roman om utilslørt sjalusi. Boken er også et tidsbilde fra Europa rett før andre verdenskrig bryter ut. Her oppleves krigstrusselen, bohemlivet - og personlige, politiske og kunstneriske dillemmaer.

Simon de Beavoirs (1908-1986) debutroman har tydelige selviografiske trekk; handlingen er lagt til Paris der eksistensialismen som filosofisk retning blir til. Da romanen ble skrevet hadde både Sarte og Beavoir seksuelle forhold til andre, og begge var åpenhjertige om dette. Deres berømte - og beryktede - pakt tillot ikke sjalusi, og forutsatte gjensidig aksept av utroskap. Senere skulle Beavoir konstatere: «Jeg lurte meg selv da jeg sa "Vi er ett".» I Gjesten bearbeider hun sine bitre erfaringer med pakten - frihetens pris.