I forbindelse med bibliotekutredningen var det behov for å få en grundigere analyse av bibliotekenes roller og oppgaver i et stadig mer flerkulturelt samfunn. Utredningen "Bibliotekene og det flerkulturelle Norge" er skrevet av Robert Vaagan, dr. philos, og førsteamanuensis ved Høgskolen i Oslo, avd. for journalistikk, bibliotek- og informasjonsfag. I utredningen blir bibliotekenes virksomhet sett i sammenheng med norsk offisiell politikk på det flerkulturelle området, og det gis en nyttig oversikt over aktuelle Stortingsmeldinger og lover, særlig innenfor kultur, utdanning, helse og arbeidsliv. Det flerkulturelle Norge er skissert slik i St. meld. nr. 49(2003-2004) Mangfold gjennom inkludering og deltakelse.
Ansvar og frihet:
"Over en halv million mennesker i dagens Norge har enten mor eller far eller begge foreldre som er født utenfor Norge. Folk med opprinnelse i 208 land bor i Norge i år 2004. Bare to kommuner i hele landet hadde ikke en eneste ikke-vestlig innvandrer blant kommunens innbyggere ved inngangen av året. Ca. 100.000 innvandrere har bodd i Norge i mindre enn fem år. Rundt 120.000 barn og unge under 25 år har to foreldre som ikke er født i Norge. Av disse 120.000 er ca. halvparten født i Norge".
Denne situasjonen gjør at det flerkulturelle på ulikt vis berører alle typer bibliotek. Bibliotekene skal være åpne kulturelle arenaer for alle. Slik har de også vist seg å fungere i forhold til den flerkulturelle innvandrerbefolkningen. Bibliotekene har gjennom de siste vel 30 årene tilrettelagt for at den flerkulturelle befolkningen skal ha mulighet til å kunne holde kontakt med eget lands språk og litteratur. Det flerspråklige bibliotek ved Deichmanske bibliotek, med sine samlinger og depotordninger har vært en viktig fellesressurs for å realisere dette i folkebibliotekene. Det er statlige bevilgninger til tjenesten som gjør dette mulig. I utredningen pekes det på utfordringer knyttet til hva som skal utvikles av tjenester lokalt og sentralt. Det gis også eksempler på flerkulturelle bibliotektjenester rundt om i landet. En hovedkonklusjon i den foreliggende utredningen er at det nå stilles større krav til innvandrere med hensyn til integrering og mestring av det norsk språk, knyttet til Lov om introduksjonsordning for nyankomne innvandrere som omfatter rett og plikt til opplæring i norsk og samfunnskunnskap. Her vil bibliotekene kunne spille en svært viktig rolle i samarbeid med skolemyndighetene i kommunene, både som samarbeids-partnere og kritiske medspillere.
Robert Vaagan viser til at norske myndigheter er forpliktet til, både gjennom det nye infrastrukturkravet i Grunnlovens § 100, og også gjennom Lov om folkebibliotek, å ha et godt og bredt utvalg litteratur og annet materiale på en rekke språk. Vaagan sier at "fokus i det flerkulturelle bibliotekarbeidet bør derfor ikke ligge på om de offentlige bibliotekene skal ha en flerkulturell dimensjon eller ikke, men på hvordan ansvaret for det flerkulturelle skal organiseres på/mellom de tre forvaltnings nivåene statsfylkekommune, hvilket omfang det skal ha sentralt og lokalt, og hva det skal inneholde. Utredningen er et bidrag til en avklaring om disse spørsmål, men er ikke noe endelig svar". Omfanget av bibliotektjenester bør som en hovedregel gjenspeile befolkningssammensetningen, men vil avhenge av samspillet mellom demografi, etterspørsel, offisiell politikk og ressurstilførsel, i følge Vaagan.
Bibliotekene er også for den flerkulturelle befolkning sentra for kunnskap, informasjon, kultur, sosial integrering og demokratisering. Folkebibliotekene bør i tiden fremover koble seg til arbeidet med kommunenes gjennomføring av introduksjonsordningen som gjelder innvandrere utenfor E0S-området, og etablere organisert samarbeid med asylmottakene i aktuelle kommuner. Robert Vaagan avslutter utredningen med en rekke anbefalinger som skal vurderes videre i arbeidet med Bibliotekutredningen. ABM-utvikling takker Robert Vaagan for en grundig utredning som gir kunnskap å bygge på i det videre arbeidet, både for ABM-utvikling, og de enkelte bibliotek.
