Fra sluttordet i "Porten":
"Vegen ut av isolasjonen var i mitt tilfelle en evne til å se visse bruddstykker i naturens vide kretsløp, samt at det kom inn et menneske som forsto å bruke dette som kontaktmiddel. Sakte klarte hun på den måten å nærme seg kjernen i min vegring. Først var hun alene om å se min todelte identitet, men etter hvert klarte vi sammen, etter svært mye strev, å forene splittelsen til helhet.
På den måten ble det skapt en bro mellom to tilstander, noe som først førte til mye sorg, men så ble det enhet der det før var tomhet."