Her handler det om historien til de nordiske landskapene som i tidas løp har skiftet statstilknytning, eller først ganske seint er blitt deler av den moderne nasjonalstaten. Det vil si Skåne, Slesvig og Holsten, Orknøyene og Shetland, Jemtland og Göta älvområdet, Karelen og Tornedalen, og det store fellesområdet i nord, Finnmark og Kola. Disse landskapenes historie er blitt underkommunisert i de store nasjonale fortellingene, og det enda deres historiske skjebne har bidratt til å forme våre nasjonale selvoppfatninger. Historien om grenselandskapene er sammenvevd med Nordens utvikling som europeisk region.

I disse jubileumstider har det vært populært å trekke fram den fredelige oppløsningen av den norsk-svenske unionen i 1905. Vi skandinaver liker å hyle oss selv som fredens folk, og Norden som et fredens hjørne i en ellers militaristisk og krigersk verden. Men historien forteller noe annet. Norden er i det vesentligste blitt meislet ut gjennom statlig maktpolitikk og bruk av vold. Og det ble de historiske grenselandskapenes skjebne å finne veier for å overleve krig og skiftende maktkonstellasjoner. Grenselandskapenes historie handler derfor også om regionale samband på tvers av grensene. Det er denne historiske kompleksiteten i grenselandskapenes historie en gruppe framtredende nordiske historikere og språkfolk formidler her.

Boka vil være av interesse for så vel historikere som den historieinteresserte allmenhet.