Vi har ikke å gjøre med skillet mellom kunst eller teori på den ene siden og liv på den andre, men snarere med den forbindelsen som finnes mellom dem, en forbindelse som både er sterk, alminnelig akseptert og basert på erfaring (...) disse to sfærene av menneskelig aktivitet eksisterer side om side, de lever sammen, de er sammen.

Å tenke omkring musikk og kulturell eksotisme i siste halvdel av attenhundretallet (Verdi, Bizet, Wagner, Saint-Saëns osv.) eller omkring musikk og politikk på henholdsvis sekstenhundretallet og nittenhundretallet (Monteverdi, Schönberg, jazz og rockekulturen) innebærer derfor at man kartlegger et helt sett av politiske og sosiale engasjementer, slektskap og overskridelser, og ingen av disse kan uten videre reduseres til ren og skjær isolasjon eller til en refleksjon over den brutale virkeligheten.