Jeg er levende tvers gjennom hele meg
og overalt.
På beina, på armene, på nesa
og helt ut i fingertuppen.
Og her. Midt i navlen.
Og her, midt i verden.

og det skal jeg være så lenge jeg lever.

Slik slutter Jeg! en monolog der en liten gutt funderer på hva og hvem han er. Selv om teksten er enkel, rommer den likevel filosofiske og eksistensielle problemstillinger som barn og voksne kan kjenne igjen fra sitt eget liv og opplevelsen av å være menneske.

Både innholdet og tonen ligner mye på den kritikerroste billedboken Verden har ingen hjørner fra 1999, og er en selvstendig videreføring av denne.