Bob, privat etterforsker og hund av ubestemmelig rase, er på farten igjen.
"- Jeg vil bare minne om at dette er Maialaens territorium, sa Ruffo lavt og alvorlig. - Og jeg tør ikke tenke på hva de vil gjøre med oss hvis de finner oss her.

Jeg kjente lukta av dem først. Sur og stram. Så lydene. Snøfting, grynting og grafsing. Plutselig sto de på stien foran oss med små, plirende øyne og tunga langt ut av kjeften. De var bortimot 20 stykker og dekket hele stien. Noen av dem hadde store, ekle støttenner som bøyde seg i en bue ut fra en siklende underkjeve. Den største av dem, som jeg antok var lederen, ble stående ca 10 meter fra oss. Resten av flokken samlet seg bak ham.

- Hva gjør vi nå? spurte jeg lavt.

- Nå, min venn, er det ikke annet å gjøre enn å be. Løpe og be."