Forlaget skriver om denne boka: Hva har skjedd med klassisk musikk? Hva skjer med den innenfor dagens postmoderne tilstand? Hva kommer til å skje med den i framtiden?

11. september 2003 er det 2 år siden Osama bin Laden, ifølge Karlheinz Stockhausen, laget verdens største kunstverk. Men denne dagen er det også 100 år siden Theodor W. Adorno ble født. Han er kjent for sitt musikkfilosofiske forsvar for modernistisk musikk, særlig uttrykt i Philosophie der neuen Musik fra midten av forrige århundre. Siden den gang har det skjedd mye, både innen filosofi og musikk. Modernismen har mistet makt, mens gammel klassisk musikk trues av museumsdøden. Samtidig har en aller nyeste postmodernistisk musikk slått igjennom.

Den aller nyeste musikks filosofi markerer Adornos 100-årsdag gjennom et forsøk på å reflektere over klassisk musikks situasjon i dag ved begynnelsen av det 21. århundre, i Adornos ånd, blant annet ved å anvende hans egen "negative dialektikk". Dette innebærer at boken ikke bare søker å framheve motsatte posisjoner i forhold til Adorno, men den gjør det også gjennom en motsatt framstillingsform. Boken er derfor et forsvar for postmodernistisk musikk, samtidig som forsvaret selv utføres på et gjennomført postmodernistisk vis, gjennom et samspill innenfor et karnevalsk mangfold av de forskjelligste "diskurser", der spørsmål om sannhet og fiksjon stilles på prøve.

Arild Pedersen arbeider til daglig som lærer og byråkrat i Oslo. Men i sin fritid forsvinner han ofte inn i ensomt ringende telefonbokser og skifter til uvanlige antrekk for å redde verden gjennom oppbygging av teorier innenfor filosofisk estetikk.