Forlaget skriver om denne boka:
En hetebølge har rammet et feriestille Oslo.
I en leilighet ved Vår Frelsers Gravlund begynner det å dryppe fra etasjen over og ned i en kasserolle med poteter. Det danner seg små, svarte klumper i det kokende vannet. Samtidig - i sin leilighet i Sofies gate - ligger førstebetjent Harry Hole på gulvet - forfyllet, forlatt og oppsagt. Han har sviktet alle sine nærmeste i sin fanatiske, men mislykkede jakt å å avsløre politikollegaen Tom Waaler som morder. Og om fire uker har ikke Harry lenger noen jobb. Han vekkes av en telefon fra sjefen for Voldsavsnittet. En myrdet kvinne med en avklippet pekefinger er funnet.
Harry Hole har fått sitt siste oppdrag. Sammen med den eneste andre førstebetjenten som ikke er på ferie: Tom Waaler. Og det meldes at temperaturen i Oslo vil fortsette å stige i dagene som kommer...
Forlaget skriver om denne boka:
Harry Hole er i ferd med å miste jobben, kjæresten - og sjela. Når en seriemorder slår til, blir livet hans et virkelig mareritt.
Presentert av Marie Sjo
Aldri før har det stått så dårlig til med politiførstebetjent Harry Hole. Etter mer enn 10 år på det lille, vinduløse kontoret ved Voldsavsnittet i Politihusets sjette etasje, ligger oppsigelsen hans på kriminalsjefens bord. Bare fellesferien sørger for at den ennå ikke er signert. Harrys sjef og våpendrager - politiavdelingssjef Bjarne Møller - har kastet inn håndkleet. Han kan ikke lenger forsvare sin beste etterforsker. Harry har uberettiget beskyldt en kollega for korrupsjon, han har nok en gang ramlet på fylla og han skulker jobben. Harry Hole er sin egen verste fiende og han plages av mareritt både natt og dag.
Unge kvinners død
Men når liket av en ung kvinne dukker opp - skutt gjennom pannen, med avskåret pekefinger på venstre hånd og en blodrød, stjerneformet diamant plassert under det ene øyelokket - taues Harry Hole inn til tjeneste. I fellesferien må man ta til takke med det man har. Harry settes på en triviell forsvinnings-sak der en noe hysterisk mann har meldt kona savnet etter at hun har vært borte i drøyt én time. Tilsynelatende en helt ufarlig sak, men ikke noe av det Harry Hole roter seg borti er ufarlig. Snart dukker den savnede kvinnens avskårne langfinger opp i posten - pyntet med en blodrød, stjerneformet diamant. Det begynner å tikke advarende hos etterforskningsgruppa på Grønland, og når en ung sekretær på et advokatkontor blir funnet skutt på dametoalettet - med avklippet ringfinger og en stjerneformet diamant i øret - da går alarmen. De står overfor en seriemorder, og oddsen for å hindre nye drap er statistisk sett dårlig.
Sjel til salgs?
Det er ikke bare en seriemorder som utfordrer Harrys alkoholbedøvede hjerne. Han må i høyeste grad også forholde seg til etterforskningsleder Tom Waaler - en mildest talt suspekt type, kjent fra Nesbøs tidligere romaner. Harry Hole er overbevist om at denne tilsynelatende kjekke, vellykkede politimannen - som helt klart aspirerer til en sjefstilling i korpset - står bak våpensmugling og drap på Harrys tidligere partner. Disse vanvittige konspirasjonsteoriene har selvsagt blitt avvist som paranoid fyllerør, og er sterkt medvirkende til at Harry nå snart står uten jobb. Men at Tom Waaler har en natteside blir nok en gang åpenbart i det øyeblikket han tilbyr Harry "å bli med på laget". Hva dét innebærer er uklart, men Waaler lokker med at det er gode penger å tjene.
Og hva har han egentlig å tape? I politiet vil de jo ikke ha ham. Og enda viktigere: Heller ikke Rakel vil lenger ha ham. Den eneste kvinnen Harry har gitt seg hen til på mange, mange år orker ikke mer. Harry Hole er alene. Helt alene.
Drivende
Med Marekors har Jo Nesbø skrevet en kriminalroman du ikke frivillig legger fra deg før siste side er lest. Du fanges på side én. For Jo Nesbø er en effektiv forteller. Befriende effektiv. Raskt presenterer han et rikt persongalleri og spenner en bue av dramatikk og forventning. Han byr ikke på unødig tomprat, men peprer leseren med raske sceneskift og ulike fortellerståsteder som skaper dynamikk og driv i historien. Jo Nesbø tar leseren med. Han legger ut spor og planter en uro som jager deg gjennom handlingen. I det ene øyeblikket ligger du foran Harry Hole i løypa, i det neste er du langt bak. Hjernen jobber under høytrykk på flere plan i jakten på en løsning. Så snart sporene peker i én retning, og bitene tilsynelatende er i ferd med å falle på plass, snur Nesbø hele historien - og ingenting er likevel slik du trodde. Denne egenskapen er gull for en kriminalforfatter. Og for hans publikum.
Å knekke en kode
Et marekors er et gammelt hedensk symbol som skulle holde maren borte. Maren, det var døden. Harry Hole skjønner at seriemorderen vil fortelle noe når han planter dette symbolet i form av blodrøde diamantstjerner hos alle ofrene. Men hva? Hvordan skal Harry knekke koden? Det han ser er ondskap, og det han aner er at en sylskarp hjerne står bak.
Jo Nesbø synder ikke mot kriminalromanens første bud: Ingen løse tråder! Alt faller på plass og finner sin finurlige forklaring, men ikke før siste side. Da først er bilde komplett. Koden er knekket og marerittet over.
