Forlaget skriver om denne boka:
B. Andreas Bull-Hansen utga sin første bok i 1996, og Horngudens tale har etter hvert fått en stor og entusiastisk leserskare. Med røtter i gammel myte og forestilling knytter forfatteren denne episke fortellingen opp mot tidløse temaer som angår oss alle.

Ulv var naken, og han skalv der han lå og støttet hodet mot en skinnbylt. Håret rakte ham langt ned på ryggen; skjegget var en vase av sandklumper og leire. Den venstre armen var strukket ut i natten, der regnet dryppet ned fra kanten av steinhellen og traff ham i håndflaten. Fingrene var krokete og håndleddet hadde vokst skjevt, og det virket mest som om han ikke maktet å trekke armen inn i ly. Isteden lukket han øynene og lyttet til regnet. Det trommet mot steinene og sildret nedover fjellsiden. Han kunne høre bekkene ved foten av fjellet, der de snodde seg mellom sanddynene og sluttet seg til floden han hadde krysset dagen før.

En krigsherjet mann sliter seg frem gjennom Arakfjellenes daler. Utsultet og hardt skadet leter han fremdeles etter Siréd, kvinnen som holdt ham i live da de begge gikk lenket bak slavehandlernes vogn. Men håpet om at han noensinne skal finne henne igjen, renner ut som ørkensand mellom tazkanernes sorte fingre.
For Kanath er et land i ufred. Tarkin, kanathenernes eldgamle gud og hersker, er død. Trellfolket har gjort opprør, og borgerkrigen raser i et land herjet av regnstormer og hungersnød. Seon Bastarden og hans hær av tre folk rykker inn mot Hurs murer, og i nord samler krigerslavene seg til hevntokt. Vendhur kaller sine styrker hjem fra landene på den andre siden av havet. For selv Vendhur frykter Bastardens makt.