Conrad Nicolai Schwach (1793-1860) ble i 1820-årene regnet som den største poeten i den nye nasjonen Norge. Han representerte det tidsriktige og var nærmest et ikon for sin tid. Hans litterære anseelse og karriere tok imidlertid en brå slutt da det utover på 1830-tallet ble stilt nye krav til kunstnerisk virke, og dikterne Welhaven og Wergeland dominerte den litterære scene.

Schwacs sosiale rolle ble perifer og han vendte sine krefter mot andre gjøremål, blant annet samlet han og fikk utgitt andres diktning (Jens Zetlitz, Henrik Anker Bjerregaard, Henrik Wergeland, Maurits Hansen), han oversatte fra latin, tysk, engelsk og svensk og skrev kulturhistoriske avhandlinger.

Schwach var utdannet jurist og arbeidet hele sitt liv som sakfører, dommer og sorenskriver. Biografien gir også et bilde av det sosiale, politiske og litterære livet i Norge i første halvdel av 1800-tallet. Har bibliografi, litteraturliste og personregister.

HELT SKAL JEG IKKE DØ - Conrad Nicolas Schwach, hans liv og eridringer gir et meget interessant bilde av det sosiale, politiske og litterære livet i første halvdel av 1800-tallet. Her møter vi datidens intellektuelle, en mann som i sin storhetstid benyttet seg av sin maskuline og økonomiske frihet til å leve det livet han aller helst ønsket seg, et liv fylt med litteratur, vin og kvinner, Fra undersiden av kulturhistorien dukker han opp og belyser strålende sin samtid, nærgående og nådeløst, og med en ironi som virker forbausende moderne.

Arild Stubhaugs hovedkilde er Schwachs egne erindringer , som han skrev i 1848, men som først kom for en dag i 1960-årene. Denne erindringsprosaen rammer inn tiden og menneskene på en enestående måte, og helt annerledes enn slik han gjennom tradisjonelle dikt belyste den dominerende kultur og mentalitet.

Schwach skriver om dagliglivets detaljer og trivialiteter, om sine sympatier og antipatier og sin store hug til festlig samvær, men også om sitt arbeid, sin diktning og viljee til ny innsikt - også da han var blitt satt utenfor rampelyset.