På Cuba var jeg schæfer Kubansk-amerikanske Ana Menéndez kan fortelle en god historie! Hun viser en nesten hypnotiserende fortellerkraft i disse elleve novellene, som alle kjennetegnes av en strålende fantasi og mye svart humor.
Novellene i På Cuba var jeg schäfer er mer eller mindre knyttet sammen gjennom et felles persongalleri. De skildrer tilværelsen, slik den fortoner seg for kubanere i flere generasjoner som lever i eksil i "Lille Havanna" i Miami. I en av fortellingene lager Matilde alle bananene fra treet i bakgården om til mat og fyller hele huset med bananmat, for å få orden på tilværelsen; i en annen treffer vi Mirta som påstår hun er Fidel Castros datter og mener faren heller burde blitt baseballspiller. Tittelen på samlingen er et utsagn fra en lett overmodig kubansk bastardbikkje. Den bittersøte stemningen i "Lille Havanna" er preget av mye vitsing, latter, sorg samt lengsel etter det forlatte landet. Nostalgien blomstrer, til tider under høytrykk, og kanskje er det nettopp savnet og tapet av Cuba som gir en slik kraft til alle de utrolige, burleske og romantiske historiene og vitsene som eksilkubanerne forteller hverandre?