Den lille jenta har ikke mange venner, og utenfra kan livet hennes virke ensomt. Og ensom er hun vel, men det er ikke en svart ensomhet. Hun har sin «storebror Apen», som hun kan fortelle alt til. Ham snakker hun med, og han «snakker» med henne. Slik har hun sin «usynlige» venn apen, og gjennom vennskapet med ham, klarer hun å åpne seg mot andre mennesker.