Carl Gustav Fleischer var den første allierte generalen som beseiret tyske styrker under annen verdenskrig, ved Narvik våren 1940. Med dårlig utstyrte mannskaper, som også hadde lite øvelse bak seg, drev han den tyske krigsmaskinen tilbake.

Dette er høydepunktet i en uvanlig militær karriere, som endte i et tragisk selvmord i Canada noen få år etterpå.

Tidligere i forrige hundreår var det to norske offiserer som avtegnet seg som faglige motpoler og konkurrenter: Carl Gustav Fleischer og Otto Ruge. Langt på vei kom de til å bli hverandres skjebne. Fleischer kritiserte forsvarspolitikken i 30-åra, og ble ikke populær i regjeringskontorene. Da kampene i Sør-Norge var slutt, ble seierherren i nord, Fleischer, erstattet av taperen i sør, Ruge. I London ble det siden skarpe diskusjoner mellom regjeringen og Fleischer om oppbyggingen av de norske styrkene, og det endte med at Fleischer ble satt til side, og plassert som militærattaché i Canada, der det ikke var noe å gjøre. Han opplevde det som en meningsløshet og en ydmykelse. Så valgte han, helten fra Narvik, døden for egen hånd.

I historien om krigen i Norge har skjebnen til Carl Gustav Fleischer vært et sår som ikke har grodd. Mange har ment at regjeringen har behandlet ham skammelig og uverdig, både før og under krigen, både i Nord-Norge og i London, og at dette også hadde negative følger for Norges militære styrker.

I denne boken fortelles hele historien, fra barndom og ungdom, om strid og konflikter, seire og nederlag, triumf og tragedie.

Dette er en kritisk bok, der Fleischers motstandere får stå til rette og blir utsatt for en flengende kritikk, også fordi man har forsøkt å la tausheten og glemselen senke seg over Carl Gustav Fleischer og hans skjebne. Han fortjener bedre, mener forfatteren.