Fortellinger Bjørnson skrev seg rett inn i den norske kulturarven med sine fortellinger fra den norske landsbygden. I denne boka er de mest kjente bondefortellingene samlet, i tillegg til flere mindre kjente fortellinger.
Bjørnstjerne Bjørnson debuterte i 1857 med Synnøve Solbakken og skuespillet Mellem slagene - fortellingen om Synnøve Solbakken og Torbjørn Granliden ble også hans kunstneriske gjennombrudd. Den representerte en ny fortellestil; knapp og fortettet i formen, muntlig i ordvalg og syntaks, dristig i bilder. De viktigste bondefortellingene foruten debutboka, er Arne (1859) og En glad gut (1860), samtlige tre er med i det foreliggende utvalget. I tillegg kommer "Trond" og den stramt komponerte "Faderen", den sist nevnte regnes for et av Bjørnsons mesterverk. Et par av fortellingene vil ganske sikkert bli et nytt bekjentskap for mange. I "Jernbanen og kirkegården" er det en av bygdas ledende politikere som ønsker jernbane gjennom bygda - om den så skal måtte legges over kirkegården og forstyrre gravfreden til de døde. Den selvbiografiske "Et stygt barndomsminde" er en rystende skildring av en henrettelse Bjørnson måtte overvære som guttunge. Sentralt i Bjørnsons fortellinger står det allmennmenneskelige, kampen mellom det gode og det onde, mellom kristendom og hedendom.