"Humor lyser best mot en mørk bakgrunn" har Arthur Arntzen sagt. Det er et utsagn som bedre enn noe annet beskriver hans eget forfatterskap. Få kan som han nå det glade vanvidds mest halsbrekkende høyder, men bakteppet er alltid det dødsens alvorlige - fattigfolks humor i nord har sammen med gudstroen gjennom alle tider vært det viktigste våpen i kampen for å overleve trange kår under en hard himmel.
Denne samlingen viser nettopp Arthur Arntzens dype forståelse av sin landsdel og hans samhørighet med sine. De nesten femti historiene er i sum en kjærlighetserklæring - det oppdager leseren etter de første latterhikstende nær-døden-opplevelsene. Historiene er hentet fra Oluf-bøkene og fra de fire bøkene Arntzen skrev for å gå nordlendingens liv og lynne nærmere etter i sømmene: Æ lyg ikkje, Æ sei ikkje meir, Det svær æ på og Æ gjer mæ ikkje. Her er også fortellinger fra Den fordømte nordlending, fra Småkarer under frostmåne og fra Og langsomt kom lyset. De to sistnevnte er laget i samarbeid med henholdsvis Arvid Hanssen og Kaare Espolin Johnson.