Aksel Sandemoses liv hører i høy grad sammen med hans diktning, og hele hans forfatterskap kan sies å bestå av en sammenhengende rekke litterære forsøk på å forstå ag forbedre verden gjennom å forstå seg selv. Hans virke faller i tre faser: Det danske forfatterskapet som særlig tar for seg «maskuline» emner som livsvilje og livskraft, gjerne med sterke hovedpersoner som brytes med tunge motkrefter i naturen eller i samfunnet. Neste fase innledes med at han flytter til Norge og legger om til norsk språk. Det skjer i 1930 og hovedverket fra denne tiden er En flyktning krysser sitt spor, der Janteloven blir formulert. Etter krigen og Det svundne er en drøm stifter Sandemose ny familie og flyttet til Kjørkelvik, og hans skrifter reflekterer etter hvert en trang til og evne til forsoning som gjør sterkt inntrykk. Hans siste store roman Varulven ble skrevet der, liksom minneboken Murene rundt Jenko.
Ved siden av Jorunn Horeides inspirerende gjennomgåelse av Sandemoses forfatterskap er boken også en biografi i biideri med fotografier av Sandemose og hans miljøer gjennom hele hans liv.