DEN DANSKE ARKEOLOGEN LOTTE HEDEAGER forsøker i denne boka å trenge inn i den tankeverden og mentalitet som hersket i den såkalte folkevandringstiden, dvs. 400-500 tallet e. Kr. Kildene er arkeologiske funn, samtidige europeiske skrifter og senere norrøne kilder. Den norrøne litteraturen med sine myter og sagn gir liten informasjon om faktiske historiske forhold, men er en uvurderlig kilde til kunnskap om de holdninger og oppfatninger som rådde grunnen. Forfatteren analyserer også folkevandringstidens stil (dyreornamentikken), gullfunnene og runenes funksjon.

Hedeager mener at folkevandringstidens oppbrudd fra stabile og fastboende stammesamfunn henger nøye sammen med overgangen til den krigerideologi vi finner i periodens nye religion, som har krigerguden Odin som kraftsentrum. Samtidig spiller myter, og især folkenes opphavsmyter, en avgjørende rolle for å kunne bevare de ulike germanske folks identitet i en kaotisk verden.

Avgjørende i denne sammenhengen er at Odin ikke bare var krigergud, men også sjaman. Sjamanen som krigsherre skapte felles identitet og orden i et samfunn fordi han hadde førstehånds kjennskap til mytene, som ble forstått som gudenes språk. Til syvende og siste var det denne tilgangen til en annen verden, "den annen virkelighet" som legitimerte kongens og krigerelitens politiske autoritet.