Harald Sverdrup (1923-1992) står i fremste rekke blant dikterne i sin generasjon - kritikerrost, prisbelønnet, kjent og folkekjær. Med barnlig oppdagerglede og moden refleksjon makter han i sine dikt å forene det enkle og nære - løvetannen, gresset, poteten - med en innsikt i de store sammenhenger på en måte som kan stille «vårt trygge liv» i uvant perspektiv. Sverdrups diktning omfatter de aller fleste av livets fenomener i spennet mellom vare naturdikt og satiriske, samfunnskritiske tekster. Hans erotiske kjærlighetsdikt utgjør en jublende trosbekjennelse til livet, samtidig som hans krast realistiske krigsdikt, basert på egne opplevelser ved fronten, viser oss livsgledens bakside. Ingen norsk lyriker har skrevet flere kjærlighetsdikt, ingen har skrevet sterkere krigsdikt.

Harald Sverdrup var en kontrastfull og sammensatt person. Denne velskrevne og underholdende biografien følger Sverdrups liv og utvikling fra barndommen gjennom en vanskelig oppvekst og tunge motgangstider frem til hans siste år som hederskronet dikter og dødsmerket mann, forsonet med sin skjebne. Det er en historie om viljekraft, kjærlighet og mestring.