Forlaget skriver om denne boka:
Igjen griper frykten han som en jernneve under brystbeinet. Angsten for ikke å nå fram i tide. For at alt allikevel skal gå galt. For han ser det nå, at Bjørn har visst hva han gjorde, hva han ville. Til topps, helt til topps. Ikke et sekund kan han ha nølt.
Det har vært en rar vinter for Lucky. Først ulykken md snøraset, så oppholdet på sykehuset. Etter alt han opplevde under snøen, er livet rett og slett ikke det samme lenger. For første gang etter ulykken, møtes de på fest igjen, Lucky, Bjørn og Ragne. De to andre har også fått merker av raset, men de har i alle fall fortsatt i hjelpekorpset og klatregruppa. Etter hvert viser det seg at ikke alt er så greit mellom Bjørn og Ragne likevel. Festen tar av, og Bjørn kommer imellom dem på en måte som blir vanskelig, ikke minst dagen etter. Og det tar tid før Lucky skjønner

Lucky er på dugnad på Røde Kors-hytta i Bødalen sammen med gjengen i hjelpekorpset. Han er ikke i form, slenger med leppa og er ikke særlig populær hos de andre. Men da han foreslår å dra på skitur i måneskinnet, blir både Knut-Erik og Ragne med. I overmot setter Lucky utfor en dalside, uløser et snøskred og blir begravd i massene.
Redningsaksjonen blir krevende og strabasiøs, og ettersom timene går svinner håpet om å finne Lucky i live. Lucky på sin side er etter hvert mer opptatt av å hvile i grønne enge
Panikken, kulda og oksygenmangel bringer han over i nye og underlige opplevelser og stemninger.