Så lenge hun kan huske, har Jehovas vitner og moren vært det viktigste i Mariannes liv: Møtene med sang og bønn. Morens venner med samme livssyn som hun selv.

Moren sier at Jehova liker barn som er lydige og gjør som moren og Jehova sier. Dessuten er Harmageddon, verdens undergang, nær, og det må de fortelle til så mange som mulig, slik at de kan få en sjanse til å finne sannheten og være blant dem som får innpass i paradis.

Det går bra lenge. Men så begynner Marianne på skolen og oppdager en helt annen verden. Riktignok vil hun gjerne at Jehova (og moren!) skal være fornøyd med henne, men det er gøy å lage julepynt også! Jehovas vitner feirer hverken jul, fødselsdager eller 17. mai.

Løgnene og fortielsene begynner, noen ganger hjulpet av faren, som ikke tilhører menigheten. Siden begynner hun å titte på gutter. Gå med miniskjørt, skulke møter. Ha farlige tanker.

Livet blir vanskelig, og hun føler seg splittet. Utad er hun den prektige Marianne, et forbilde for de andre barna på møtene. Men inni henne er det kaos. Hun er livredd Jehova - og moren. Og hun har alltid dårlig samvittighet. For å bøtre på alle sine synder «døper» hun seg i et breddfulIt badekar - ofte flere ganger om dagen - og holder hodet så lenge hun kan under vann. Da vil kanskje Jehova tilgi henne...

Historien om Marianne er historien om en ung jente som ikke klarer å leve innenfor så trange rammer. Hun føler at hun blir spist opp av sin egen guds- og morsfrykt. Hun orker ikke lenger å leve opp til de forventninger og krav moren, Jehova og vitnene stiller til henne.

Til slutt velger hun den vanskeligste av alle veier: Hun prøver å bli utstøtt. Selv om hun dermed vet at hun vil miste alle. Også moren.

Det har vært en vond prosess for henne å skulle fortelle om sitt liv. Men hun vil så gjerne at andre skal få vite hvordan det er å vokse opp blant Jehovas vitner. At du og jeg skal få vite hvilken annerledes barndom de har - og hvor forferdelig det er å bli utstøtt.

En sterk historie om en tøff ungjente.