Hva er felles for den europeiske feiringen av femtiårsjubileet for fredsvåren 1945, Lillehammer-OL, borgerkrigen på Sri Lanka, UNESCOs liste over verneverdige kulturminner, krigen i Bosnia og iatmulfokets opprinnelsesmyte? Svaret er at alle bruker fortiden for å skape fellesskap, altså kollektiv identitet. Myter om fortiden, enten de er muntlige overleveringer eller historiebøker, forteller lytterne hvem de er, hvordan de er blitt slik - og, kanskje viktigst, hvem de ikke er. Dette essay handler om ulike måter å bruke fortiden på og stiller en rekke kritiske spørsmål som har å gjøre med bruk og misbruk av våre personlige og kollektive myter.