Få diktverk fra antikken bringer oss det antikke menneskets hverdag så nær. Vi følger bondens liv gjennom året. Hans mangfoldige gjøremål og oppgaver skildres med mer enn dikterisk innlevelse: Presis viten og iakttagelsesevne kan merkes i hvert vers.

Georgica er derfor også en førsterangs kilde til vår kunnskap om antikkens viktigste yrke. Men når Vergils verk i dag regnes som et av antikkens fremste diktverk, skyldes det hele den filosoft som bærer det tilsynelatende prosaiske emne. Dikterens harmoniske livssyn binder de fire delene sammen til et hele og lyser frem i særlige partier. De lar oss se bonden som representant for mennesket både i historien og i hele skaperverket. Spørsmålet om en meningsfull verdensorden er et sentralt underliggende tema. Vergils dikt kan bl.a. leses som en imøtegåelse av Lukrets' perssimistiske verdensbilde.

Diktet ble skrevet i løpet av 30-årene f.kr. da hele Italia og ikke minst dets bønder led under den politiske uro med krigshandlinger og omveltninger. På denne bakgrunn blir Vergils dikt et uttrykk for håpet om en livgivende fornyelse som Italias egen natur åpner for. En hyldest til fredsskaperen Caesar Octavianus (den senere Augustus) møter vi her for første gang.