Denne framstillingen av den norske litteraturens historie fra runene til dataalderen er først og fremst skrevet for grunnfagsstudenter i norsk på universitets- og høgskolenivå, men vil også appellere til et større publikum av litterært interesserte.

Som studiebok vil verket bidra til en problematisering både av emnet litteraturhistorie og av tradisjonelle grep og inndelingsmåter. Dette skjer dels i en teoretisk innledning, dels i rammetekster som lar opp spesielle problem eller trekker linjer til nabolandenes litteratur, og dels i en kronologsik framstilling hvor de seks hovedkapitlene viser forskjeller i disposisjonsprinsipper, historieoppfatning og argumentasjon. Slik demonstrerer framstillingen at det ikke fins et enkelt, "riktig" mønster for litteraturhis torieskrivning.

Verket tar sikte på å gi nylesninger, både av viktige enkeltverk og av den historiske sammenhengen verkene er blitt produsert, distribuert og lest i. Mer enn i tidligere norske litteraturhistorier er oppmerksomheten her rettet mot litteraturens mediehistoriske vilkår. Det har også vært en målsetting å betone det teksthistoriske og sjangerhistonske forløpet mer enn de enkelte forfatterskapene. Derfor er også antallet forfatteromtaler forholdsvis begrenset.

Norsk litteratur i tusen år er skrevet aven gruppe litteraturforskere ved Nordisk institutt, Universitetet i Bergen, hvor hver har hovedansvaret for sin del:

Bjarne Fidjestøl (f. 1937): Norrøn felleslitteratur

Peter Kirkegaard (f. 1942): Dansk-norsk fælleslitteratur, 1536-1807

Sigurd Aa. Aarnes (f. 1924): En nasjonallitteratur blir til, 1807-1864

Asbjørn Aarseth (f. 1935): Norsk litteratur ut i verda, 1864-1905

Leif Longum (f. 1927): Nasjonal konsolidering og nye signaler, 1905-1945

Idar Stegane (f. 1940): Medierevolusjon og modernisme, 1945-1990