Forlaget skriver om denne boka:
Elizabeth Costello er en aldrende dame som er sur og lei av sin feterte status som stor forfatterinne. (Og boken som har brakt henne en slik status, skrev hun for et titalls år siden). Hun inviteres stadig til å holde foredrag, og sønnen John følger med henne, mer eller mindre motvillig, ser det ut til. I Massachusetts mottar hun en stor pris, og kvitterer (pliktmesssig) med et foredrag om "Realismen". Mor og sønn reiser på cruise i antarktiske farvann, der hun snakker om "Romanen i Afrika", hun snakker til helsearbeidere i Zululand og i Amsterdam drøfter hun "Det ondes problem". I "Eros" vibrerer hemmelige minner om erotikk og begjær, mot en bakgrunn av myten om Amor og Psyke. John tenker tilbake på en forfattermor som forlangte ro når hun skulle skrive, om avvisning og kontaktmangel. Han leste ikke et ord av det hun skrev før han ble voksen. Men han hater henne ikke, forsikrer han stadig seg selv. I bokens siste "leksjon" står Elizabeth foran "porten" (inn i det hinsidige?) og må svare for hva hun har gjort i livet, hva hun har trodd på, hvilke bud hun har fulgt i sin forfattergjerning. Elizabeth Costellos åtte "leksjoner" tar form av å være en roman, der Elizabeths livslange søking, utvikling og ståsted, og ikke minst forholdet til sønnen John, danner kjernen. Boken er original i sin form, ofte skakende i sine tanker og innfallsvinkler. Costellos publikum i foredragssalen stiller da også ofte nettopp de samme, opphissede spørsmålene leseren får lyst til å stille underveis.