"Kirsebærblomster" er en film om generasjoner som glir fra hverandre, om mennesker som for sent oppdager at de elsker hverandre, om uventet død og om varslet død. I det hele tatt: et handlingsreferat kan fort bli så smekkfullt av død og elendighet at det er fort gjort å skremme folk bort fra filmen. To timer og syv minutter med ren tristesse. Hallo!? DET ER BARE DET at underveis blomstrer kirsebærtrær i denne filmen så vakkert at det tar pusten fra oss. Det oppstår vennskap så nydelige og uventede at de tar brodden fra det mest opprivende. For sånn er det at "Kirsebærblomster" på vidunderligvis beretter at selv etter atskill-elser som er for alltid, kan kjærligheten utvikle seg, og blomstre. Og som i livet selv byr Dörrie raust på en blanding av alvor og lek. Hun sørger for å gi oss pustehull med scener som bare kaller på smil. Tårene kan vi spare til den mest rørende og nydelige slutt som tenkes kan.