Forlaget skriver om denne boka:
Ulv Bransønn har forlatt sitt folk. I flere måneder har han vandret, drevet av minnet om kvinnen han en gang kjente. For Siréd, høvdingdatteren fra slettene, er ført sørover til Kanath, den sorte guden Tarkins land. Der har prestene spådd at Tarkins sønn skal bli født av en kvinne som bærer hans merke på ryggen, og Siréd er født med et slikt merke.

Men Ulv har ikke glemt tiden da slavehandlerne drev ham mot markedene i sør, og han vil befri Siréd. Foran seg har han hele den kjente verden som nå er under kanathenernes styre. I Kanath taler prestene om at den nye Tarkin vil bringe velstand til det tørkerammede landet. Og Ulv vet at han må nå frem til Siréd før vintersolverv, for da er det spådd at den tolvte Tarkins unnfangelse må skje.

Den gamle tiden, da folk kunne ferdes over land og hav som de ville, er i ferd med å gi tapt for kanathenerne, og de gamle gudene, som vandret på jorden før menneskene var til, vil bli glemt.

Men ennå snakker Vestskogens eldste jegere om håp. Det blir sagt at Cernunnos, Den Siste av de gamle gudenes krigere, er blitt gjenfødt. Det hviskes blant de vise; tegnene er risset inn på prestenes eldgamle bronseplater: Den Siste må kjempe mot Tarkin.

Der gudene dør, forfatterens syvende roman, er en fortsettelse av Cernunnos komme, men kan også leses som en frittstående fortelling.