*0010454767
*003NO-LaBS
*00520211011214803.0
*007t
*008180502s2018 no er 1 nob d
*009 nam 1
*019 $bl$dD
*020 $a978-82-495-1856-2$qh.
*0243 $a9788249518562
*035 $a(NO-LaBS)10914629(bibid)
*035 $a(NO-OsBAS)150272168
*040 $bnor
*090 $bD$dB
*1001 $aBergquist, Kristian$d1975-$6(NO-LaBS)454767-1$_54647900
*24510$aSitt hos meg$bdikt$cKristian Bergquist
*260 $aOslo$bOktober$c2018
*300 $a91 s.$c25 cm
*336 $atekst$0http://rdaregistry.info/termList/RDAContentType/1020$2rdaco
*337 $auformidlet$0http://rdaregistry.info/termList/RDAMediaType/1007$2rdamt
*338 $abind$0http://rdaregistry.info/termList/RDACarrierType/1049$2rdact
*386 $mNasjonalitet/regional gruppe$bNO$0(NO-LaBS)454767-1
*500 $aKulturfond
*5208 $aSkogen har lært å snakke så fint du kom her er noe uforstyrra og bare til deg har jeg lagt ut et tjern Kristian Bergquists sjette diktsamling er en hyllest til naturen og ensomheten: beskrivelser av et mylder av liv, vissheten om at alt levende skal bli støv. Poeten bor i et lite hus ved fjell, granskau og et stort vann, nær rev, elg og ugle. Her har han sin verden. Han skriver om fylden og savnet ved å leve alene - og samtidig være koblet til verden og menneskene. I samlingen Sitt hos meg fins dikt med rein glede og ro, med rein fortvilelse, og dikt med humor og sanselighet.
*655 7$aDikt$9nor$2norvok$_42108800
*655 7$aLyrikk$9nob$2Bokbasen AS$_43578600
^
