*0010599003
*003NO-LaBS
*00520211011224315.0
*007t
*008210104s2020 no er 1 nob d
*009 nam 1
*019 $bl$dR
*020 $a978-82-8288-424-2$qinnbundet$cNkr 329.00
*0243 $a9788282884242
*035 $a(NO-LaBS)12590103(bibid)
*035 $a(NO-OsBAS)150352190
*040 $bnor
*090 $dT
*1001 $aThelle, Ellen Mari$d1977-$6(NO-LaBS)599003-1$_48451800
*24510$aHilsen oss$cEllen Mari Thelle
*250 $a1. utgave
*260 $aOslo$bFlamme forlag$c2020
*300 $a126 sider$c22 cm
*336 $atekst$0http://rdaregistry.info/termList/RDAContentType/1020$2rdaco
*337 $auformidlet$0http://rdaregistry.info/termList/RDAMediaType/1007$2rdamt
*338 $abind$0http://rdaregistry.info/termList/RDACarrierType/1049$2rdact
*386 $mNasjonalitet/regional gruppe$bNO$0(NO-LaBS)599003-1
*4901 $aF°$v437
*500 $aKulturfond
*5208 $aKjære alle sammen, Elise er død. Hun orket ikke mer og gjorde slutt på alt. Og det kom så overraskende på mange av oss. Hun var jo så glad mot slutten. Eller virket så glad. Hva var det som skjedde med henne? Eller kanskje med verden rundt? Fins det noe eller noen å skylde på? Fins det plutselig noe større, mer gjennomgripende, som vi kan ta med oss fra det livet Elise levde, nå som hun ikke lever det lenger? En slags essens? Hadde ikke det vært fint? Det er jo så stort, et menneskeliv, det er jo så uendelig stort. Likevel opplever vi, når vi begynner å snakke om det, at vi ikke kommer noen vei, ikke husker ordentlig, ikke vet, ikke klarer å holde på storheten i hver enkelt av oss. Hvorfor klarer vi ikke det? Hvor mye bedre ville ikke verden blitt om vi fra nå av klarte det? Vi begynner med Elise. Hilsen oss
*65007$aSelvmord$9nob$2Bokbasen AS$_10450900
*655 7$aRoman$9nor$2norvok$_47585400
*655 7$aRomaner$9nob$2Bokbasen AS$_44960700
*830 0$aF°$v437$_39680400
*85641$amedia.boknett.no$3Omslagsbilde$uhttps://media.boknett.no/objects/90/21/150352190/productimage_ORG_2bb85efa95ceed106b852d2c8009cb41fc24ab98.jpg$nBokbasen, Oslo$qimage/jpeg
^
