Anna Rogstad (1854-1938) er en betydningsfull person i norsk utdanningshistorie. Innsatsen hun la ned for jentenes praktiske utdanningsmuligheter, for lærerinnenes faglige organisering og for å skape gode lærebøker, var formidabel. Hun lot interesserte lærere observere hvordan hun gjennomførte sin undervisning for elever med bakgrunn fra Kristianias arbeiderstrøk. Rogstad ble en tydelig skolepolitisk stemme i det norske samfunnet i mer enn femti år, fra hennes første ytring i 1878 og fram til den siste artikkelen hun skrev i 1933. Før 1910 var det utenkelig at kvinner kunne bli skoleledere. Takket vært Rogstads evne til å organisere lærerinnene til kamp for denne retten ble dette mulig. Anna Sethne ble den mest internasjonalt kjente av disse nye overlærerne. Sethnes viktigste inspirasjonsmodell var Anna Rogstad, og hun ble den som fulgte etter Rogstad i rollen som leder av Norges lærerinneforbund. Som feminist sto Rogstad i første rekke i kvinnenes stemmerettskamp etter 1880-tallet. I 1911 og 1912 ble hun landets første kvinnelige stortingsrepresentant. Hennes første dag på Stortinget, den 17. mars 1911, ble dekket av både europeisk og amerikansk presse. Dette er en bok om Anna Rogstads mangfoldige liv og virke. Vi har valgt å betegne den som en pedagogisk biografi for å synliggjøre at det særlig er de faglige og pedagogiske sidene ved Rogstads liv som vektlegges. Hennes kamp for en mer praktisk skole preget hennes liv og har satt solide spor i norsk skolehistorie.
Anna Rogstad (1854-1938) er en betydningsfull person i norsk utdanningshistorie. Innsatsen hun la ned for jentenes praktiske utdanningsmuligheter, for lærerinnenes faglige organisering og for å skape gode lærebøker, var formidabel. Hun lot interesserte lærere observere hvordan hun gjennomførte sin undervisning for elever med bakgrunn fra Kristianias arbeiderstrøk. Rogstad ble en tydelig skolepolitisk stemme i det norske samfunnet i mer enn femti år, fra hennes første ytring i 1878 og fram til den siste artikkelen hun skrev i 1933. Før 1910 var det utenkelig at kvinner kunne bli skoleledere. Takket vært Rogstads evne til å organisere lærerinnene til kamp for denne retten ble dette mulig. Anna Sethne ble den mest internasjonalt kjente av disse nye overlærerne. Sethnes viktigste inspirasjonsmodell var Anna Rogstad, og hun ble den som fulgte etter Rogstad i rollen som leder av Norges lærerinneforbund. Som feminist sto Rogstad i første rekke i kvinnenes stemmerettskamp etter 1880-tallet. I 1911 og 1912 ble hun landets første kvinnelige stortingsrepresentant. Hennes første dag på Stortinget, den 17. mars 1911, ble dekket av både europeisk og amerikansk presse. Dette er en bok om Anna Rogstads mangfoldige liv og virke. Vi har valgt å betegne den som en pedagogisk biografi for å synliggjøre at det særlig er de faglige og pedagogiske sidene ved Rogstads liv som vektlegges. Hennes kamp for en mer praktisk skole preget hennes liv og har satt solide spor i norsk skolehistorie.
