I de norsk-islandske sagaer og de eldste norske lover og gravfunn finner vi opplysninger om kvinnens sosiale status i vikingtiden og tidlig middelalder.

De mange kildene gir et bilde av dagliglivet på gården, på jordene og i båten, og forteller om flittige timer ved vevstolen, med barnepass, brygging og ysting, og om lek og spill.

Kvinnens kår var friere og bedre hos vestervikingene enn slik det ofte er fremstilt. Dette gjelder vikingtidens frie kvinner. Trellen stod utenfor. Men såvel trell som trellkvinne hadde sine muligheter til å bli fri, det ser vi av lovene. De viser oss også at mennene styrte samfunnet, men de samme lovene vernet også om kvinnens rettigheter.

Vi kan gjette og forstå kvinnen ut fra sagaer, kvad og utgravinger, men det er først og fremst gjennom lovverket vi får et samlet innblikk i alle kvinners rettigheter og skjebner i det klassedelte samfunnet.

Sagaer og kvad forteller om mange ulike kvinnetyper, harde og myke, hevngjerrige og hensynsløse, ømme og oppofrende. Kjærlighet eller hat bestemte ofte en kvinnes liv og handlemåte. Blant de mange kvinnene vi leser om, finner vi portrettene av de maktglade dronningene Alfiva og Gunnhild, lærde Turid og Ingunn, den rike Aud og den fagre Helga.

Vikingkvinnen er basert på mange års studier av gammelnorske og islandske kilder, og kommentarlitteraturen er fra fagområdene sosiologi, historie, litteraturhistorie, rettslære, arkeologi og kulturhistorie. Boka er rikt illustrert.