Den russiske filosofen Oksana Timofejeva presenterer i «Solens politikk» en filosofisk analyse av solen. Siden antikken har solen hatt en avgjørende betydning for vår utopiske forestillingsverden. Solen er i siste instans kilden til all energi, og dens uendelige gavmildhet kan brukes som modell for menneskelige samfunn og antyde et alternativ til den kapitalistiske økonomien med dens endeløse ekspansjon, kolonisering og katastrofale konsekvenser i en kosmisk skala. Men solen er også en ødeleggende kraft som er farlig og voldelig i sin suverene makt. Timofejeva viser hvordan den franske filosofen Georges Batailles teorier om solens Økonomi og solens vold er relevante for å forstå den verdenen vi lever i. Hun drøfter spørsmålet om vold og suverenitet i lys av tenkerne G. W. F. Hegel, Georges Sorel, Walter Benjamin og Frantz Fanon. «Hver progressiv protestbevegelse, hver generalstreik og hver ekte revolusjon er full av dette - solens guddommelige, luksuriøse og storartede element, som Platon assosierte med det høyeste gode.» (Utdrag fra boka)
Den russiske filosofen Oksana Timofejeva presenterer i «Solens politikk» en filosofisk analyse av solen. Siden antikken har solen hatt en avgjørende betydning for vår utopiske forestillingsverden. Solen er i siste instans kilden til all energi, og dens uendelige gavmildhet kan brukes som modell for menneskelige samfunn og antyde et alternativ til den kapitalistiske økonomien med dens endeløse ekspansjon, kolonisering og katastrofale konsekvenser i en kosmisk skala.
Men solen er også en ødeleggende kraft som er farlig og voldelig i sin suverene makt. Timofejeva viser hvordan den franske filosofen Georges Batailles teorier om solens Økonomi og solens vold er relevante for å forstå den verdenen vi lever i. Hun drøfter spørsmålet om vold og suverenitet i lys av tenkerne G. W. F. Hegel, Georges Sorel, Walter Benjamin og Frantz Fanon.
«Hver progressiv protestbevegelse, hver generalstreik og hver ekte revolusjon er full av dette - solens guddommelige, luksuriøse og storartede element, som Platon assosierte med det høyeste gode.» (Fra boka)
