Enkepalasset er en frodig fortelling om annerledeshet og utenforskap, om folk som skjener i sikksakk over den tynne linjen som skiller de gale fra de litt mer normale. Vi møter Vera den dagen alt går skeis, og hun tilfeldigvis snubler inn i Enkepalasset, en bygård et sted i Norge. Her treffer hun Bokhandleren, som løper rundt i gangene med en rød støvsuger, fru Andersen, som ikke kan huske om hun har spist, Leopold, som er redd for å få en kanonkule i hodet, og Elise, som sitter fast i sin mors dødsbo, og helst bare går ut for å være usynlig på kirkegården. I denne forsamlingen av skadeskutte sjeler oppstår det skjøre tråder av forbindelser. Gjennom tilfeldige møter, konflikter og forviklinger flettes livene deres sammen. Vera kjemper for å reise seg igjen, men hvordan skal du få venner når du selv er en litt vanskelig person, og dette med å omgås folk ikke er din sterke side?
Vera bryter opp fra sitt gamle liv og må begynne på bar bakke. Hun passer ikke sammen med folk og er ikke spesielt sympatisk av seg, men den dagen alt går under snubler hun tilfeldigvis inn i bygården Enkepalasset. Der støter hun på en brokete forsamling. Bokhandleren løper rundt i gangene med en rød støvsuger, fru Andersen kan ikke huske om hun har spist eller ikke, Leopold er redd for en kanonkule i hodet, og Elise sitter fast i morens dødsbo. Livene til karakterene vikles stadig mer inn i hverandre gjennom tilfeldige møter, konflikter, tragedier og komiske forviklinger, og sammen finner de et fellesskap i utenforskapet. Omtalen er utarbeidet av BS.