De tilhørte mor, sa Elisabeth og kikket bort på henne. - Kanskje du kan låne en av disse? Hun tok ut en nydelig kjole i grønn silke. - Denne ville stå fint til håret og øynene dine, Victoria. .- Jeg kan da ikke bruke en kjole som har tilhørt din mor, sa Victoria langsomt. - Det er ikke riktig. .- De henger bare her og blir ikke brukt. Mor ville sikkert ha likt at noen brukte dem. Du får lov av meg, sa Elisabeth.

De holder munn, sa mannen som sto bak henne. Han klemte hånden om skulderen hennes, som om han hadde skjønt hva hun hadde i sinne. Victoria svelget, forsøkte å bevare roen. Den andre mannen kom nærmere. Hånden hans krafset langs halsen hennes, gled innunder halslinningen på kjolen. Hun ble stiv av frykt. Det luktet tobakk av ham, og pusten hans mot ansiktet fikk kvalmen til å velte opp i henne