... kan leses på en ettermiddag, men den fortsetter å hjemsøke oss. NEW YORK TIMES Skal jeg dø - på denne måten? Dette er den dramatiske historien om den 26 år gamle Kelly Kelleher og hennes liv som passerer revy mens hun venter på drukningsdøden, fastklemt i en bil. Romanen kretser om hvordan Kelly havnet i denne bilen med en rik og mektig senator, om hennes naive forhold til menn som ikke vil henne vel, og om hennes vanskelige fortid. Minnebildene blandes med stadig flere hallusinasjoner ettersom det svarte vannet stiger i bilen og surstoffet forsvinner. I dag vil nok nye lesere først og fremst assosiere boken med #metoo, men da Svart vann første gang kom ut i 1992, var det mange som forbandt den med Chappaquiddick-ulykken i 1969. Senator Edward Kennedy kjørte utfor og forlot bilen, mens passasjeren hans, en ung kvinne, ble etterlatt for å dø. Også i Svart vann er sjåføren en senator, men Oates har fokus på Kelly, som er selve inkarnasjonen av ung sårbarhet. En sårbarhet man ofte ser hos velutdannede og idealistiske unge kvinner som blir tiltrukket av eldre, innflytelsesrike menn.
«Skal jeg dø på denne måten?», tenker Kelly der hun sitter fastklemt i en bil under vann og ser livet passere i revy. Romanen kretser om hvordan hun havnet i bilen med en rik og mektig senator, om hennes naive forhold til menn som ikke vil henne vel, og om hennes vanskelige fortid. Romanen utkom første gang i 1992, og mange trakk paralleller til «Chappaquiddick-ulykken» i 1969, der senator Edward Kennedy kjørte utfor og forlot bilen, mens passasjeren hans, en ung kvinne, ble etterlatt for å dø. Hos Oates ligger fokus på Kelly, som blir et bilde på ung sårbarhet man ofte ser hos velutdannede og idealistiske unge kvinner som blir tiltrukket av eldre, innflytelsesrike menn. Omtalen er utarbeidet av BS.
