Forlaget skriver om denne boka:
En gammel munk spår fare - en himmel formørket av sorte ravner.
Jomfru Adalis har flyttet inn på borgen som Tures frille. Ingebjørg føler seg ydmyket og alvorlig sveket. Folke Bårdsson er en god trøst i tunge stunder, men Ingebjørg vet ikke om hun kan stole på ham. Broder Eilif har advart henne mot å la seg lokke av sang og fagre ord. Likevel kan hun ikke unngå å bli tiltrukket av den gåtefulle fløytespilleren med de snille øynene.
De klare tonene bølget gjennom luften. Hun hadde aldri hørt noen spille så vakkert. I melodien lå det noe sårt - en lengsel - et savn - noe som rørte ved hjertet hennes. En tåre trillet nedover kinnet hennes, og i det samme møtte hun blikket hans. Han stirret på henne som om han var dypt hugtatt i henne.