Boka ser innledningsvis på utviklingen av minneforskning og muntlig historie, fra 1800-tallets folkeminnesamlinger til flere typer historie basert på minner i nyere tid. Den drøfter i tillegg hvordan feltet har vært preget av varierende interesser og perspektiver, fra romantiske måter å forstå minner på, som uttrykk for folkesjel og tidsånd, til kulturkritiske analyser av hva språk og fortelling i minnene viser om kulturelle koder og tenkemåter.

Forfatteren går også nærmere inn på hva minner er, hvordan vi både husker, glemmer og minnes, og hvordan minner har formet folks liv. Videre drøfter han hvordan minnefortellinger kan tolkes og kritiseres på flere ulike måter – alt etter hva man er ute etter å belyse. I de to avsluttende kapitlene presenteres praktiske råd for den som vil samle inn og ta vare på minner.