I denne boken undersøker Ian Buruma hvordan Tyskland og Japan har forsøkt å forsone seg med sine handlinger under andre verdenskrig, en krig de så brutalt startet, og ydmykt tapte. Buruma reiser til begge land, og møter både dem som er bemerkelsesverdig ærlig om fortiden, og dem som mener at det å ta ansvar er en for stor byrde. Mens noen vil glemme, ønsker andre å bruke erfaringene til å arbeide for at noe lignende aldri må skje igjen. Buruma tar for seg disse ulike måtene å forholde seg til krigen på, og ser på hvordan de to landene på svært ulikt vis forholder seg til fortidens grusomheter. Omtalen er utarbeidet av BS.
IAN BURUMA leses i dag verden over, og da hans banebrytende bok om Tyskland og Japan ble gjenutgitt av The New York Review of Books i 2015, ble den feiret som en uunnværlig klassiker for den som vil forstå sin egen tid. Buruma reiser til Berlin og Tokyo, Hiroshima og Auschwitz. Her møter han mennesker som er bemerkelsesverdig ærlige om fortidens forbrytelser, men også dem som fraskriver seg et kollektivt ansvar fordi byrden blir for tung å bære. Verdenskrigens to store tapere har forholdt seg dramatisk forskjellig til en krig de brutalt startet og ydmykende tapte. Mens Tyskland langt på vei har klart å forsone seg med sin mørke fortid ved ikke å fortie den, er det japanske samfunnet fortsatt sterkt preget av historiske hendelser som de aldri har konfrontert. Vekten av skyld lar seg uansett ikke unnslippe.
«Det er vanskelig å tenke seg noen som er bedre egnet enn Jan Buruma til å reflektere over spørsmål om hvorfor disse nasjonale holdningene kan være så ulike.»
