Før den kapitalistiske tidsalder var det føydalismen som rådde i samfunnet, og føydalherrene var jordegodseiere med arbeidspliktige bønder til å dyrke de store hovedgårdene. Slik lærer vi det var i Europa; men var det slik i Norge? I denne boka blir søkelyset satt på en rekke konkrete eksempler, fra berømte gamle adelseiendommer som Giske- og Sudreims-godset til uberømte små bondegods og større eller mindre borgergods fra nyere tid. Ingen steder finner vi stordrift pa jord med arbeidspliktige bønder, bare avgiftsbetalende leilendinger. Boka slutter med å stille et europeisk bispegods opp mot et samtidig norsk, så ulikhetene kommer konkret fram og får en forklaring.