Anders Torp vokste opp som pastorsønn i en pinsekarismatisk menighet. Han vokste opp med ekstrem kristendom, der livet handlet om å ære Gud og unngå å havne i helvete. Da han begynte å tvile og stille spørsmål ble han blant annet sendt på kristenleir i USA og utsatt for demonutdrivelse i Zambia. Torp brøt med kirken og ble en av dens krasseste kritikere. I denne boken forteller han sin historie, og stiller spørsmål om de lukkede kirkemiljøene i Norge. Omtalen er utarbeidet av BS.
«Jeg ble født til å være superreligiøs. Barn som meg har ingen religionsfrihet.»
Pastorsønnen Anders Torp vokste opp i en pinsekarismatisk menighet som kjempet mot abort og «hjalp» homofile til å bli heterofile. Den verdsatte Guds ord høyere enn norsk lov og innlemmet barna i sin åndelige krigføring mot onde makter. Som tenåring ble Anders drillet i å overleve endetiden. For å bli kvitt sine synder ble han utsatt for eksorsisme.
Hvordan går en lyslugget gutt som opplevde sin første demon utdrivelse som skremmende, til selv å drive demoner ut av andre? Hva skjer i hodet til en ung mann som til tross for perioder med tvil og lengsel etter et «normalt» liv, blir mer og mer radikal i troen? Dette er en historie om å leve for Gud og underveis miste seg selv. En historie om hva som skal til for å bryte med alt man har trodd på.
Ikke minst er det en historie om Norge, som på kort tid er blitt et multireligiøst samfunn. Har vi den viljen og kunnskapen som trengs for å se barn som ikke har det bra i religiøse miljøer?