I 1865 presenterte Gregor Johann Mendel (1822-1884) resultatene av sine krysningsforsøk med erteplanter. De la grunnlaget for det som siden er kjent som Mendels arvelover. 150 år senere kan du levere en blodprøve til et kommersielt selskap og få din genetiske skjebne - et stykke på vei - tilbake på en iPad. Forskerne kan også nøste opp genetisk slektskap på detaljnivå, fra dagens mennesker tilbake til roten av livets tre. Hvordan skal vi forholde oss til denne kunnskapen, og ønsker vi den?
Da den genetiske informasjonsgangen fra DNA via RNA til proteiner var klarlagt på 1960-tallet, anså man at "gåten var løst", men siden har nye spørsmål dukket opp i en økende strøm. I dag vet vi at genene utgjør mindre enn to prosent av vårt eget arvestoff, så hva gjør alt det andre der? Epigenetikk er blitt et moteord, men hva er det egentlig - og hvor viktig er det?
Arven etter Mendel er sentral i alt fra matforsyning til kreftforskning. De første syntetiske organismer har sett dagens lys, og det er bare begynnelsen på en ny æra. Og hvilke etiske spørsmål reises på grunnlag av alt dette?

Mendels arv utgis i forbindelse med Mendel-jubileet i 2015 og inneholder bidrag fra noen av landets fremste forskere innenfor feltet. Den gir rik mulighet til å oppdatere seg på hvilken vei vi beveger oss - i rask fart - i biologiens tidsalder.