«Å skrive» er tittelteksten i en av de siste bøkene til Marguerite Duras (1914-1996) (Écrire, 1993). I denne høyst personlige teksten reflekterer Duras rundt sin egen skriving. Hun forteller blant annet om huset i Neauphle og stranden i Trouville, steder som hadde stor betydning for bøkene hennes. Hun forteller om «visse vaner», om å aldri ha løyet i en bok, og om behovet for å være alene. Det handler i stor grad om ensomhet - en ensomhet som var helt nødvendig for å kunne skrive de bøkene hun ville skrive. Boken er oversatt og med etterord av Silje Aa. Fagerlund.