Elisabeth Meyer var både journalist og fotograf. Hun publiserte artikler i Aftenposten, Urd og Magasinet for alle, og utga flere bøker. I de drøye tretti årene hun var aktiv, skrev hun reportasjer fra Norge, Norden, ulike land i Europa, Iran, Irak, Syria, Mexico og Alaska. Hun arbeidet hovedsakelig som reportasjefotograf og skrev egne artikler. Meyer døde i 1968, men først i 2000 ble arkivet etter henne funnet i en privat garasje og donert til Preus museum. Boken bygger på fotografier, private brev, utkast til artikler, notater m.m.
Forlaget skriver om boka:
Elisabeth Meyer var både journalist og fotograf. Hun publiserte regelmessig artikler og fotografier i Aftenposten, Urd og Magasinet for alle og utga blant annet bøkene En kvinnes ferd til Persia (1930) og En kvinnes ferd gjennem India (1933). I de drøye 30 årene hun var aktiv, laget hun reportasjer fra Norge, Norden, ulike land i Europa, Iran, Irak, Syria, India, Mexico og Alaska m.fl.
Meyer arbeidet hovedsakelig som reportasjefotograf og skrev sine egne artikler. De fotografiske motivene beskriver de samfunnene hun oppsøkte og portretterer både mennesker og miljø.
Elisabeth Meyer er en unik skikkelse i norsk kulturhistorie. Fra Meyers død i 1968 frem til år 2000 var arkivet etter henne en godt bevart hemmelighet. Det ble oppbevart i en garasje hos en privatperson, og Meyer var nær ved å bli glemt. Våren 2000 ble Preus museum kontaktet av den daværende eieren som ønsket å donere arkivet til museet. Arkivet etter Meyer gir en unik mulighet for innsikt i en viktig del av norsk fotohistorie. Det består av ca. 50 000 fotografiske objekter, ca. 600 privat brev, utkast til artikler, notater og så videre, noe som til sammen gir et unikt innblikk i Meyers liv og profesjonelle virke.
